Veiviser for forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunen

Helse- og omsorgstjenestene i kommunen er i kontinuerlig utvikling. I løpet av de siste tjue årene har det kommet en rekke reformer og nasjonale strategier som har gitt kommunene flere oppgaver, og med det også økte forventninger til tjenestene. De kommunale tjenestene har hatt stor tilvekst av nye brukergrupper med flere og sammensatte behov, og det ytes stadig mer kompleks omsorg og medisinsk behandling. Denne utviklingen understøtter behovet for kunnskapsbasert praksis og praksisnær forskning. Dette er viktig for å utvikle kvaliteten på tjenesten, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, styrke bærekraften i framtidas helse- og omsorgstjenester og øke rekrutteringen til tjenestene – for å nevne noe. Men en slik kunnskapsbasert praksis og praksisnær forskning er også avhengig av at helse- og omsorgstjenestene i kommunen tar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning. En kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling forutsetter forskning og fagutvikling, og den praksisnære forskningen er av stor betydning for å kunne skape lærende organisasjoner og profesjoner. Kommuner som tar en mer aktiv rolle i forskningsprosessen, kan dermed være med på å gjøre forskningen mer relevant for praksis, og de kan bidra til at resultatene blir tatt i bruk i tjenestene og i kompetansehevingen av ansatte og framtidig helse- og omsorgspersonell. Flere kommuner arbeider i dag systematisk med forskning, og de er allerede gode tilretteleggere for forskningsaktiviteter. Vi vet samtidig at mange strever med å komme i gang eller få det helt til. Derfor har vi i denne veiviseren lagt vekt på å komme med gode beskrivelser i tillegg til råd om hva som må til og hva du må huske på når du skal planlegge og gjennomføre forskningsprosjekter. Vi har enkelt sagt ønsket å lage en veiviser om hvordan kommunene kan medvirke til og tilrettelegge for forskning. Vi henvender oss både til dere som har kommet godt i gang, dere som er underveis, og dere som ønsker å starte opp forskningsaktiviteter eller å tilrettelegge for forskning. Målgruppa er ledere, fagansvarlige og forskningsinteressert personell i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Vi tror samtidig at veiviseren vil kunne være relevant for studenter og ansatte ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner som retter sin forskningsvirksomhet inn mot helse- og omsorgssektoren. Veiviseren består av elleve kapitler. Vi håper at disse kapitlene vil gi et innblikk i hvordan du og dine kolleger på en systematisk måte kan medvirke til, utvikle og samarbeide om forskning eller selv gjennomføre forskningsprosjekter. Vi håper også at veiviseren vil stimulere til mer praksisnær forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunen

Samarbeid og tjenesteutøvelse i en bestiller- utfører- organisert kommunehelsetjeneste : En kvantitativ studie om vurderinger av samarbeid og vedtak, samt hvordan vedtak har betydning for tjenesteutøvelsen

Formål: Beskrive hvordan utførerne i hjemmesykepleien og ansatte i bestillerenheten vurderer samarbeidet med hverandre. Hensikten med studien er også å beskrive hvordan utførerne vurderer vedtakene de jobber ut ifra, samt hvilken betydning dette arbeidsverktøyet (vedtakene) har for tjenesteutøvelsen. Teoretisk forankring: New Public Management, profesjonsteori, samt teori om samarbeid og regelbrudd i organisasjoner. Jeg anvender også Benner & Wrubels omsorgsteori. Litteratur som belyser ulike aspekter ved bestiller- utfører- modellen og hjemmesykepleietjenesten. Videre hvordan bestiller- utfører- modellen som organisasjonsmodell innvirker på samarbeid og tjenesteutøvelse i hjemmesykepleien. Metode: Ikke- eksperimentelt, beskrivende design. Utvikling av spørreskjema med forankring i tidligere utviklede spørreskjemaer, teori og tidligere forskning. 179 spørreskjemaer ble distribuert og fordelt mellom én bydel i Oslo og én annen østlandskommune. Resultater: Alle bestillerne, sammenliknet med halvparten av utførerne, svarte at de var fornøyd med samarbeidet mellom de to enhetene. Tilnærmet alle bestillerne, og halvparten av utførerne, sa seg enig i at bestiller og utfører har en felles forståelse for brukernes behov, at det samarbeides tilstrekkelig om brukerne og at enhetene har en felles forståelse for sine ansvarsområder. To tredjedeler av utførerne svarte at de var fornøyde med vedtakene samtidig som over en tredjedel oppga at vedtakene sjelden var oppdaterte og relevante eller beskrev tjenesten klart og tydelig. Halvparten av utførerne svarte at vedtakene sjelden stemte overens med brukernes faktiske behov. Videre lot utførerne seg i like stor grad styr av vedtakene som av faglig skjønn, og tre fjerdedeler oppga å utføre andre tjenester enn vedtakene tilsier. Konklusjon: Bestillerne var generelt sett fornøyde med samarbeidet med utførerne, mens kun rett over halvparten av utførerne var fornøyd med samarbeidet med bestillerne. Dette kan skyldes at mange av utførerne erfarte at bestiller og utfører mangler en felles forståelse for brukernes behov og at bestillerne sjelden er mottakelige for råd. Hovedsakelig oppga utførerne at de var fornøyde med vedtakene, og et stort flertall oppga at vedtakene var styrende for tjenesteutøvelsen. Samtidig viste det seg at tre fjerdedeler av utførerne utførte andre tjenester enn det som var fattet i vedtakene. Dette kan tolkes som at vedtakene har mindre betydning for tjenesteutøvelsen. Vedlegg 8 og 9 er klausulert og ikke åpent tilgjengelig i DUO vitenarkiv

Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering

BAKGRUNN Denne kunnskapsoppsummeringen er første leveranse i forbindelse med et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. Omsorgstjenester er av oppdragsgiver avgrenset til ulike former for hjemmetjenester, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand og opphold i institusjon, herunder sykehjem. Basert på en gjennomgang av norsk og nordisk litteratur, er følgende variasjonsaspekter beskrevet og diskutert: • kommunenes tildelingspraksiser • befolkningens tjenestetilgang og tjenestebruk • kommunenes dekningsgrader og ressursbruk • yngre og eldre brukere • offentlige og private tilbydere • objektive kvalitetsdimensjoner- og indikatorer (tjenestekvalitet) • subjektive kvalitetsvurderinger • kvalitetsarbeid i kommunene METODE I arbeidet med kunnskapsoppsummeringen har vi anvendt: 1. systematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser 2. usystematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser 3. snøballmetoden (gjennomgang av referanselistene i publikasjoner fra de systematiske og usystematiske søkene) 4. forfatternes referansebibliotek fra tidligere arbeider med tematikken, samt uformelle forespørsler til forfatternes nettverk HOVEDFUNN OG KONKLUSJON Til sammen er 143 publikasjoner beskrevet. Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer og uønsket variasjon på flere områder innenfor omsorgstjenestene. Dette gjelder særlig innenfor faglig rettede kvalitetsdimensjoner: • medisinske helsetjenester og legemiddelgjennomgang • tannhelsetilbudet • infeksjonsforekomst i sykehjem • innleggelse og reinnleggelse i sykehus • oppfølging av ernæring Stor variasjon innen disse områdene gir grunn til bekymring for om faglige retningslinjer følges og om lovpålagte tilbud mangler, er mangelfulle eller har åpenbart lav kvalitet i noen kommuner. Dette vil være til ugunst for dagens brukere og for potensielle framtidige brukere i disse kommunene. Det er videre dokumentert stor variasjon når det gjelder organisering og prioritering innen omsorgstjenestene. Etter vår vurdering er slik variasjon ofte naturlig og å forvente, gitt de faktiske ulikhetene som eksisterer mellom kommunene. Dette gjelder for: • kommunenes tildelingspraksiser • kommunenes dekningsgrader av tjenestene (tjenesteprofil) • kommunenes ressursbruk og prioriteringer Hva ved denne variasjonen som er uheldig og uønsket, og hva som er uproblematisk og til og med gunstig, er dels en faglig, dels en politisk og dels en vurdering som må gjøres av tjenestemottakerne og deres pårørende. Like fullt vil vi trekke fram fire funn fra kunnskapsoppsummeringen, relatert til organisering og prioritering, som peker i retning av uønsket variasjon: • Mangelfull behovsutredning, ulikheter i tildelingsgrunnlaget, mangelfull informasjon til søkerne og mangelfull ivaretakelse av søkernes klagerett fører til at like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står i fare for å bli behandlet ulikt og ikke gis likeverdige tiltak og tjenester. Slik variasjon må ut fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket og vil kunne føre til at brukere ikke får lik tilgang til tjenester de har behov for og krav på. • Kommuner med lav dekning av både helsetjenester i hjemmet og ulike typer opphold på sykehjem har høyere antall liggedager på sykehus for utskrivningsklare pasienter, sammenlignet med andre kommuner. Dette er en indikasjon på at disse kommunene har et uberettiget lavt nivå av omsorgstjenester, hvilket truer myndighetenes mål om at alle borgere skal ha lik tilgang til likeverdige tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Slik lav dekningsgrad kan både fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket. • Noen kommuner har lav dekning av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det kan ha negative konsekvenser for demensrammedes livskvalitet og muligheter til å fortsette å bo i eget hjem og det kan ha negative konsekvenser for pårørendes livskvalitet. • Forskjeller i ‘omsorgsregimer’ mellom yngre og eldre brukere indikerer en uberettiget variasjon som myndighetene bør sette inn tiltak for å forebygge ved å etablere aldersuavhengige finansieringsordninger og regelverk. I oppsummeringens diskusjonsdel foretar vi en bredere og mer prinsipiell drøfting av ønsket og uønsket variasjon i skjæringspunktet mellom statlig styring, standardisering, lokal tilpasning, lokal autonomi og innovasjon

Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering

BAKGRUNN: Denne kunnskapsoppsummeringen er første leveranse i forbindelse med et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. Omsorgstjenester er av oppdragsgiver avgrenset til ulike former for hjemmetjenester, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand og opphold i institusjon, herunder sykehjem. Basert på en gjennomgang av norsk og nordisk litteratur, er følgende variasjonsaspekter beskrevet og diskutert: • kommunenes tildelingspraksiser • befolkningens tjenestetilgang og tjenestebruk • kommunenes dekningsgrader og ressursbruk • yngre og eldre brukere • offentlige og private tilbydere • objektive kvalitetsdimensjoner- og indikatorer (tjenestekvalitet) • subjektive kvalitetsvurderinger • kvalitetsarbeid i kommunene METODE: I arbeidet med kunnskapsoppsummeringen har vi anvendt: 1. systematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser 2. usystematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser 3. snøballmetoden (gjennomgang av referanselistene i publikasjoner fra de systematiske og usystematiske søkene) 4. forfatternes referansebibliotek fra tidligere arbeider med tematikken, samt uformelle forespørsler til forfatternes nettverk HOVEDFUNN OG KONKLUSJON: Til sammen er 143 publikasjoner beskrevet. Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer og uønsket variasjon på flere områder innenfor omsorgstjenestene. Dette gjelder særlig innenfor faglig rettede kvalitetsdimensjoner: • medisinske helsetjenester og legemiddelgjennomgang • tannhelsetilbudet • infeksjonsforekomst i sykehjem • innleggelse og reinnleggelse i sykehus • oppfølging av ernæring Stor variasjon innen disse områdene gir grunn til bekymring for om faglige retningslinjer følges og om lovpålagte tilbud mangler, er mangelfulle eller har åpenbart lav kvalitet i noen kommuner. Dette vil være til ugunst for dagens brukere og for potensielle framtidige brukere i disse kommunene. Det er videre dokumentert stor variasjon når det gjelder organisering og prioritering innen omsorgstjenestene. Etter vår vurdering er slik variasjon ofte naturlig og å forvente, gitt de faktiske ulikhetene som eksisterer mellom kommunene. Dette gjelder for: • kommunenes tildelingspraksiser • kommunenes dekningsgrader av tjenestene (tjenesteprofil) • kommunenes ressursbruk og prioriteringer Hva ved denne variasjonen som er uheldig og uønsket, og hva som er uproblematisk og til og med gunstig, er dels en faglig, dels en politisk og dels en vurdering som må gjøres av tjenestemottakerne og deres pårørende. Like fullt vil vi trekke fram fire funn fra kunnskapsoppsummeringen, relatert til organisering og prioritering, som peker i retning av uønsket variasjon: • Mangelfull behovsutredning, ulikheter i tildelingsgrunnlaget, mangelfull informasjon til søkerne og mangelfull ivaretakelse av søkernes klagerett fører til at like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står i fare for å bli behandlet ulikt og ikke gis likeverdige tiltak og tjenester. Slik variasjon må ut fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket og vil kunne føre til at brukere ikke får lik tilgang til tjenester de har behov for og krav på. • Kommuner med lav dekning av både helsetjenester i hjemmet og ulike typer opphold på sykehjem har høyere antall liggedager på sykehus for utskrivningsklare pasienter, sammenlignet med andre kommuner. Dette er en indikasjon på at disse kommunene har et uberettiget lavt nivå av omsorgstjenester, hvilket truer myndighetenes mål om at alle borgere skal ha lik tilgang til likeverdige tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Slik lav dekningsgrad kan både fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket. • Noen kommuner har lav dekning av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det kan ha negative konsekvenser for demensrammedes livskvalitet og muligheter til å fortsette å bo i eget hjem og det kan ha negative konsekvenser for pårørendes livskvalitet. • Forskjeller i ‘omsorgsregimer’ mellom yngre og eldre brukere indikerer en uberettiget variasjon som myndighetene bør sette inn tiltak for å forebygge ved å etablere aldersuavhengige finansieringsordninger og regelverk. I oppsummeringens diskusjonsdel foretar vi en bredere og mer prinsipiell drøfting av ønsket og uønsket variasjon i skjæringspunktet mellom statlig styring, standardisering, lokal tilpasning, lokal autonomi og innovasjon

Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering

BAKGRUNN: Denne kunnskapsoppsummeringen er første leveranse i forbindelse med et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. Omsorgstjenester er av oppdragsgiver avgrenset til ulike former for hjemmetjenester, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand og opphold i institusjon, herunder sykehjem. Basert på en gjennomgang av norsk og nordisk litteratur, er følgende variasjonsaspekter beskrevet og diskutert: • kommunenes tildelingspraksiser • befolkningens tjenestetilgang og tjenestebruk • kommunenes dekningsgrader og ressursbruk • yngre og eldre brukere • offentlige og private tilbydere • objektive kvalitetsdimensjoner- og indikatorer (tjenestekvalitet) • subjektive kvalitetsvurderinger • kvalitetsarbeid i kommunene METODE: I arbeidet med kunnskapsoppsummeringen har vi anvendt: 1. systematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser 2. usystematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser 3. snøballmetoden (gjennomgang av referanselistene i publikasjoner fra de systematiske og usystematiske søkene) 4. forfatternes referansebibliotek fra tidligere arbeider med tematikken, samt uformelle forespørsler til forfatternes nettverk HOVEDFUNN OG KONKLUSJON: Til sammen er 143 publikasjoner beskrevet. Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer og uønsket variasjon på flere områder innenfor omsorgstjenestene. Dette gjelder særlig innenfor faglig rettede kvalitetsdimensjoner: • medisinske helsetjenester og legemiddelgjennomgang • tannhelsetilbudet • infeksjonsforekomst i sykehjem • innleggelse og reinnleggelse i sykehus • oppfølging av ernæring Stor variasjon innen disse områdene gir grunn til bekymring for om faglige retningslinjer følges og om lovpålagte tilbud mangler, er mangelfulle eller har åpenbart lav kvalitet i noen kommuner. Dette vil være til ugunst for dagens brukere og for potensielle framtidige brukere i disse kommunene. Det er videre dokumentert stor variasjon når det gjelder organisering og prioritering innen omsorgstjenestene. Etter vår vurdering er slik variasjon ofte naturlig og å forvente, gitt de faktiske ulikhetene som eksisterer mellom kommunene. Dette gjelder for: • kommunenes tildelingspraksiser • kommunenes dekningsgrader av tjenestene (tjenesteprofil) • kommunenes ressursbruk og prioriteringer Hva ved denne variasjonen som er uheldig og uønsket, og hva som er uproblematisk og til og med gunstig, er dels en faglig, dels en politisk og dels en vurdering som må gjøres av tjenestemottakerne og deres pårørende. Like fullt vil vi trekke fram fire funn fra kunnskapsoppsummeringen, relatert til organisering og prioritering, som peker i retning av uønsket variasjon: • Mangelfull behovsutredning, ulikheter i tildelingsgrunnlaget, mangelfull informasjon til søkerne og mangelfull ivaretakelse av søkernes klagerett fører til at like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står i fare for å bli behandlet ulikt og ikke gis likeverdige tiltak og tjenester. Slik variasjon må ut fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket og vil kunne føre til at brukere ikke får lik tilgang til tjenester de har behov for og krav på. • Kommuner med lav dekning av både helsetjenester i hjemmet og ulike typer opphold på sykehjem har høyere antall liggedager på sykehus for utskrivningsklare pasienter, sammenlignet med andre kommuner. Dette er en indikasjon på at disse kommunene har et uberettiget lavt nivå av omsorgstjenester, hvilket truer myndighetenes mål om at alle borgere skal ha lik tilgang til likeverdige tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Slik lav dekningsgrad kan både fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket. • Noen kommuner har lav dekning av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det kan ha negative konsekvenser for demensrammedes livskvalitet og muligheter til å fortsette å bo i eget hjem og det kan ha negative konsekvenser for pårørendes livskvalitet. • Forskjeller i ‘omsorgsregimer’ mellom yngre og eldre brukere indikerer en uberettiget variasjon som myndighetene bør sette inn tiltak for å forebygge ved å etablere aldersuavhengige finansieringsordninger og regelverk. I oppsummeringens diskusjonsdel foretar vi en bredere og mer prinsipiell drøfting av ønsket og uønsket variasjon i skjæringspunktet mellom statlig styring, standardisering, lokal tilpasning, lokal autonomi og innovasjon

Kjennetegn ved sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerter

Bakgrunn: Det antas at smerte rammer over halvparten av sykehjemsbeboere med langtkommen demens, men det er lite forskning på hva som kjennetegner disse beboerne med smerte. Tidligere forskning på kliniske og demografiske kjennetegn hos personer med smerte er oftest basert på kognitivt friske voksne. Det er derfor nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner eldre sykehjemsbeboere som lever med langtkommen demens og smerter, da det kan belyse det sammensatte sykdomsbildet og behovene til disse personene. Denne kunnskapen kan bidra til at helsepersonell utvikler ferdigheter i observasjoner og vurderinger for å identifisere behov for tiltak. Hensikt: Å kartlegge forekomsten av smerte blant sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Vi ønsket også å undersøke hva som kjennetegner sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte ved å sammenlikne kliniske og demografiske kjennetegn mellom en gruppe beboere med smerter og en gruppe beboere uten smerter. Metode: Studien er en kvantitativ beskrivende studie med et tverrsnittsdesign. Totalt deltok 112 sykehjemsbeboere fra 16 sykehjem. Sykepleiere ved de enkelte sykehjemmene brukte et standardisert skjema for å samle inn demografiske data. De benyttet også validerte kartleggingsverktøy for å samle inn kliniske data om smerte, nevropsykiatriske og depressive symptomer, agitasjon, personnære aktiviteter i dagliglivet, somatisk helse og livskvalitet. Data om bruk av smertestillende legemidler og psykoleptika hentet vi fra beboernes medisinlister. Resultat: Kartleggingen tilsa at to tredjedeler av utvalget hadde smerte. Beboerne med smerte hadde høyere gjennomsnittsskår for nevropsykiatriske symptomer og livskvalitet (høyere skår indikerer lavere livskvalitet) sammenliknet med beboerne uten smerte. Vi fant også sammenheng mellom det å ha smerte og høyere hjelpebehov for personnære aktiviteter i dagliglivet og høyere forekomst av depressive symptomer. Konklusjon: Studien avdekker at smerte er et hyppig forekommende problem hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Våre funn indikerer at sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte har større symptombyrde og lavere livskvalitet enn beboere uten smerte, noe som kan medføre tilleggsbehov for behandling, pleie og omsorg

Kjennetegn ved sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerter

Bakgrunn: Det antas at smerte rammer over halvparten av sykehjemsbeboere med langtkommen demens, men det er lite forskning på hva som kjennetegner disse beboerne med smerte. Tidligere forskning på kliniske og demografiske kjennetegn hos personer med smerte er oftest basert på kognitivt friske voksne. Det er derfor nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner eldre sykehjemsbeboere som lever med langtkommen demens og smerter, da det kan belyse det sammensatte sykdomsbildet og behovene til disse personene. Denne kunnskapen kan bidra til at helsepersonell utvikler ferdigheter i observasjoner og vurderinger for å identifisere behov for tiltak. Hensikt: Å kartlegge forekomsten av smerte blant sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Vi ønsket også å undersøke hva som kjennetegner sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte ved å sammenlikne kliniske og demografiske kjennetegn mellom en gruppe beboere med smerter og en gruppe beboere uten smerter. Metode: Studien er en kvantitativ beskrivende studie med et tverrsnittsdesign. Totalt deltok 112 sykehjemsbeboere fra 16 sykehjem. Sykepleiere ved de enkelte sykehjemmene brukte et standardisert skjema for å samle inn demografiske data. De benyttet også validerte kartleggingsverktøy for å samle inn kliniske data om smerte, nevropsykiatriske og depressive symptomer, agitasjon, personnære aktiviteter i dagliglivet, somatisk helse og livskvalitet. Data om bruk av smertestillende legemidler og psykoleptika hentet vi fra beboernes medisinlister. Resultat: Kartleggingen tilsa at to tredjedeler av utvalget hadde smerte. Beboerne med smerte hadde høyere gjennomsnittsskår for nevropsykiatriske symptomer og livskvalitet (høyere skår indikerer lavere livskvalitet) sammenliknet med beboerne uten smerte. Vi fant også sammenheng mellom det å ha smerte og høyere hjelpebehov for personnære aktiviteter i dagliglivet og høyere forekomst av depressive symptomer. Konklusjon: Studien avdekker at smerte er et hyppig forekommende problem hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Våre funn indikerer at sykehjemsbeboere med langtkommen demens og smerte har større symptombyrde og lavere livskvalitet enn beboere uten smerte, noe som kan medføre tilleggsbehov for behandling, pleie og omsorg

Measurement properties, feasibility and clinical utility of the Doloplus-2 pain scale in older adults with cognitive impairment: a systematic review

Background: The Doloplus-2 is a pain assessment scale for assessing pain in older adults with cognitive impairment. It is used in clinical practice and research. However, evidence for its measurement properties, feasibility and clinical utility remain incomplete. This systematic review synthesizes previous research on the measurement properties, feasibility and clinical utility of the scale. Method: We conducted a systematic search in three databases (CINAHL, Medline and PsycINFO) for studies published in English, French, German, Dutch/Flemish or a Scandinavian language between 1990 and April 2017. We also reviewed the Doloplus-2 homepage and reference lists of included studies to supplement our search. Two reviewers independently reviewed titles and abstracts and performed the quality assessment and data abstraction. Results: A total of 24 studies were included in this systematic review. The quality of the studies varied, but many lacked sufficient detail about the samples and response rates. The Doloplus-2 has been studied using diverse samples in a variety of settings; most study participants were in long-term care and in people with dementia. Sixteen studies addressed various aspects of the scale ’ s feasibility and clinical utility, but their results are limited and inconsistent across settings and samples. Support for the scale ’ s reliability, validity and responsiveness varied widely across the studies. Generally, the reliability coefficients reached acceptable benchmarks, but the evidence for different aspects of the scale ’ s validity and responsiveness was incomplete. Conclusion: Additional high-quality studies are warranted to determine in which populations of older adults with cognitive impairment the Doloplus-2 is reliable, valid and feasible. The ability of the Doloplus-2 to meaningfully quantify pain, measure treatment response and improve patient outcomes also needs further investigation